Et ressurssenter for kunnskap og kunnskapsformidling om trygg forvaltning av seksualitet.
Seksualitet er en integrert del av det å være menneske.
Godt forhold til egen seksualitet og god forvaltning av seksualiteten bidrar til god helse og høy livskvalitet.
Aktuelle tjenester:
Kunnskapsdeling om trygg forvaltning av seksualitet og om fenomenet seksuelle overgrep.
Samarbeid med skole, helse- og hjelpeapparatet.
Folkeopplysning.
Veiledning til unge og voksne som har- eller står i fare for å utvikle skadelig seksuell adferd eller begå seksuelle overgrep fysisk eller digitalt.
Veiledning etter seksuelle overgrep til utsatte og utøvere og deres pårørende.
Veiledning ved sexavhengighet eller høyt forbruk porno.
Veiledning ved skadelig eller uhensiktsmessig tenningsmønster.
Trygg forvaltning av seksualitet innebærer både rettigheter og plikter; Rett til å nyte og plikt til å påse at egen seksuell utøvelse ikke påfører andre ubehag eller skade.
Norsk og internasjonal forskning har identifisert risikofaktorer for utvikling av problematisk eller skadelig seksuell adferd (PSA/SSA) hos ungdom. Det er faglig enighet om at tidlig intervensjon overfor barn og unge som står i fare for å utvikle slik adferd er viktig. Risikofaktorer for utvikling av skadelig seksuell adferd eller overgrepsadferd kan være ensomhet, utenforskap, tilknytningsutfordringer, unnvikende personlighetstrekk/-diagnoser, egen overgrepshistorie og høyt forbruk av porno.
Tilsvarende risikofaktorer ses også hos voksne personer som har utviklet overgrepsadferd eller begått seksuallovbrudd.
Regjeringen har foreslått å innføre en samtykkelov. Selv om loven ikke vedtatt, er prinsippet om innhenting av samtykke før seksuell omgang gjeldende. Seksuell omgang uten kvalifisert samtykke regnes som voldtekt og kan få rettslige konsekvenser. Jfr. Straffeloven kap. 26 om Seksuallovbrudd.
Det å bli avslørt for seksuallovbrudd oppleves for de fleste som svært alvorlig. Samfunnets reaksjoner på denne type lovbrudd, i særdeleshet seksuallovbrudd mot barn, er ofte fordømmende. Som domfelt står man i fare for å bli avvist av familie og venner, miste jobben og å bli utelukket fra sosiale arenaer man har vært en del av. Det kan oppleves som om verden raser sammen. Noen vil ha behov for akutt helsehjelp, andre mestrer situasjonen bedre og kan på eget initiativ oppsøke hjelp ved behov.
Nærstående, familie og nettverk som blir berørt kan ha behov for hjelp for å ivareta egne reaksjoner på avsløringen, behov for hjelp til å forstå det som har skjedd og behov for veiledning for å finne ut hvordan de best kan forholde seg i situasjonen som har oppstått, og hvordan de kan forholde seg til den som har begått lovbrudd.
Tiden etter avsløring og før eventuell domsavsigelse og straff kan være spesielt sårbar for den som har begått lovbrudd. Usikkerhet, skam og frykt for konsekvenser kan være tung å bære. I en slik situasjon kan det være avgjørende å ha noen å snakke med som ikke fordømmer, og som kan hjelpe til med å forstå og sette ord på handlingene og det som ligger bak. Under soning og etter løslatelse kan den domfelte ha behov for samtaler med ekstern behandler.
Kunnskap om årsaksforhold fritar ikke for skyld, men kan gi verdifull innsikt for å forebygge at overgrep skjer igjen. Risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og strategier for selvregulering kartlegges. Styrkebasert tilnærming og systemisk perspektiv i samtalene har som mål å identifisere bakgrunn og kontekst for lovbruddet og hvilke systemer som kan aktiveres slik at den som har begått overgrepet får eierskap til mål og innhold i endringsprosessen.
Seksuallovbrudd er betegnelse på alle lovbrudd som faller inn under Straffeloven kap. 26. Lovbrudd etter denne loven har ulik alvorlighetsgrad og strafferamme, med stor variasjon i hva som ligger til grunn for handlingene.
