Hva er det aller viktigste i et parforhold?


Riktig svar: å være bombesikker på at kjæresten er glad i meg og vil være der for meg.

Grunnmuren i et sunt forhold er vissheten om at jeg er elsket, at partneren min vil meg vel og er ved min side i tykt og tynt! Dette er et forskningsbasert faktum.

Betydningen av at kjæresten min bekrefter dette gjennom handling kan være den ene faktoren som avgjør om forholdet har en fremtid eller ikke.
Et par jeg snakket med fortalte om en dramatisk hendelse flere år tilbake; De var i hyggelig lag, på et tidspunkt ønsket hun at kjæresten skulle følge henne til båten der de skulle tilbringe natten. Han var forsatt i partymodus og ba henne bare gå å legge seg. Litt ustø etter godt drikke, og med en båt som ga etter når hun steg ned på ripa, gikk hun i vannet mellom båten og brygga. Historien endte godt, hun fikk ropt etter hjelp, men for parforholdet ble dette en opplevelse som i mange år etterpå fortsatte å påvirke forholdet. For han, kjæresten, er dette en annen historie; han ble naturligvis svært bekymret når han hørte hva som hadde skjedd, men har problemer med å sette seg inn i hennes opplevelse av at han ikke var der for henne når hun hadde behov for det.
Har du opplevd at kjæresten din ikke var der for deg i en situasjon der du virkelig trengte det? Jeg har opplevd det og kan gjenkjenne den følelsen selv etter mange år. Jeg er redd at jeg også kan ha vært den som ikke har vært der for kjæresten min når han trengte meg – og jeg vet at disse hendelsene kan ha bidratt til å sette forholdet på en prøve det ikke besto.
Beklager, men så alvorlig er det når tilliten til den man har knyttet seg til blir brutt.

For å forstå hvorfor denne tilliten er så viktig å etablere og bevare i et forhold, må vi se litt på tilknytning som fenomen, og hva vi har med oss i bagasjen fra oppveksten;
Tilknytning er det båndet som er mellom mennesker som kjenner at de hører sammen, og er det som gjør at vi kan utsette våre egne behov og kan velge å utsette oss for fare for å ta vare på den andre – slik vi gjør for barnet vårt, for en veldig god venn og for kjæresten vår.

I oppveksten lærer vi noe som er helt avgjørende for resten av livet - vi lærer om andre mennesker er til å stole på. Mange barn, alt for mange barn, lærer gjennom erfaring at de menneskene de er aller mest avhengige av ikke er til å stole på. Barn som opplever at foreldrene ikke gir den trygghet og nærhet de er totalt avhengige av får forstyrret sin evne til å stole på at noen vil ”være der for meg” også senere i livet og i parforholdet. En annen side av det er at de også kan ha problemer med å være empatisk tilstede for sin partner, rett og slett fordi de ikke har lært hvordan man skal gjøre det.
Barn som i oppveksten har erfart at nære og kjære er trygge og til å stole på, tar det som en selvfølge at det vil være slik i parforholdet også.
Enten vi har lært at nære relasjoner er trygge eller ikke – vil det ha betydning for hvordan vi etablerer og vedlikeholder parforholdet. Vet du forresten hva kjæresten sin har med i bagasjen? Og vet du hvordan disse erfaringene spiller sammen med dine?
Jeg tror vi kan slå fast at dette ikke er et tema for de fleste i forelskelsesperioden i alle fall, og senere i forholdet er det sjelden et tema, men effekten av det blir veldig ofte et tema, fordi vi krangler om hvor mye tid og oppmerksomhet jobb og venner skal ha i forhold til tid med kjæresten, fysisk nærhet og sex, barneoppdragelse, bruk av penger osv. osv. Disse kranglene henger ofte sammen med tilknytning og tillit i forholdet.
Tilbake til hvorfor det er så avgjørende kunne stole på at kjæresten er der for meg;
Hvis vi begynner å tvile på om vi er den kjæresten foretrekker, eller om kjæresten synes vi er bra nok, om vi er elskbare osv. er det en naturlig reaksjon å beskytte seg - og det gjør vi på mange måter; vi trygler og ber om kjærlighet eller vi kan kritisere og avvise. To helt motsatte strategier, som antakelig virker like dårlig i forhold til målet som er å få bekreftet at vi fortsatt er den ene utvalgte. Beskyttelsesmekanismene kan være vanskelig å forstå for kjæresten, og kanskje for oss selv også.. Det er fort gjort å komme i en spiral av reaksjoner som fører oss lengre bort fra det vi ønsker.
Den beste måten å få mer av det vi ønsker oss – nærhet og bekreftelse på at det er oss – er å være modig nok til å formidle sårbarhet og frykten for å bli forlatt.

Dette ble veldig kort om et stort og spennende tema. Det er blant annet slike ting vi jobber med sammen med par, i individuelle parsamtaler og på kurs.

Hvordan det er å være den parten som bevisst eller uforvarende avviser kjærestens behov er også et spennende tema; hvordan kan vi forstå slik adferd? Hva ligger under når vi ikke klarer å imøtekomme kjærestens behov? Hva kan vi gjøre for å få til et bedre samspill? Dette må vi ta en titt på en annen dag.